Andreas - Back In Boston

The War on Terror

2007-02-07T20:07:00.000-05:00

...så, det var full terror alarm her i Boston forrige uke pga den lille karen dere ser under. ...jeg fikk ikke med meg en dritt iom at jeg var opptatt på jobb

les mer her: 2007 Boston Mooninite Scare

hihi :D

Read them and weep...

2007-01-24T14:50:00.000-05:00

Merry Fucking Christmas

2006-12-18T02:47:00.000-05:00

...er nå akkurat ferdig med å pakke gaver, og Mamma hvis du leser dette så fyller den ene gava til deg opp halve kofferten min! ...jeg er jævlig bekymra for om gavene overlever turen hjem fra the US and A, men er ikke så mye å gjøre med det nå.

Klokka er nå ti på tre på natta, men jeg er egentlig ikke spesielt trøtt. Er 95% ferdig med pakking, mangler bare pc'en og toalett-mappa egentlig. Skal innom SMG i morra og fylle ut visa-skjemaer, og på intervju til på ambassaden i Oslo fredag 22. ...det blir nye $200 rett ut av vinduet...jævla digg rett før jul :-/ Tar vel en tur på Hsin Hsin før jeg stikker i morra også ;)

Flyr her fra Boston klokka 20 amerikansk tid, men må være der 3 timer før...hooooh!
Gleder meg til å se alle igjen på Gloria Flames på tirsdag klokka 20 :D

Happy Ninja Day

2006-12-05T13:23:00.000-05:00

I dag 5. desember er det the Day of the Ninja. La oss alle feire med brask og bram!!!

sjekk ut
http://dayoftheninja.com/

The phatest restaurant ever?!

2006-11-22T17:16:00.000-05:00

Tok en helgetur til New York for litt over en uke siden. Spiste middag på en italiensk restaurant med det beste navnet jeg noen gang har sett! :D

...kan forresten anbefale deres white sauce chicken and mushroom pizza på det sterkeste! :D

...only 40 days to go! :D

2006-11-14T15:43:00.000-05:00

En bitte liten del av utvalget...

Siden jeg flytta hit så har en stor seksjon, og litt deler her og der, av Target (det nærmeste supermarkedet) i Sommerville (nabo town, bare 10 minutter gåtur unna) vært fylt med allskens Halloween effekter...men nå så fort Halloween var over så blei butikkene her fylt av noe helt annet. JULEPYNT! :D ...er seff imot å se julepynt før Desember...men det her var et så sinnsykt syn at jeg bare ble gående rundt i butikken smilende med store øyne...følte meg som jeg var 5 år eller noe.

Et par av plast juletrærne man kan kjøpe :)

En annen bitte liten del av utvalget...diverse juletrepynt.

...resten av denne hylla...

Denne isbjørnen beveget hode fra side til side...hehe :D gotta love that!

Jingle Bell Rock! :D ...prata med en av de ansatte i butikken. Hun synes disse var beautiful :D

my sweet, sweet wheels - it's my ride!

2006-11-14T14:55:00.000-05:00

Sykkel er uten tvil det raskeste fremkomstmiddelet her i Boston, kjappere enn t-banen og _mye_ kjappere enn bil. Noe av det første jeg gjorde da jeg kom hit var å kjøpe meg en sykkel på Cambridge Bicycles her i...Cambridge.

24 gir og greier!

Den phete livstidsgaranti Kryptonite låsen...kosta faen meg nesten like mye som sykkelen, men blir den stjelt - "et rungende nei!"

...og under ser dere hva som skjer om man sykler fra Clary Street til BU i regnvær uten skjermer på sykkelen. (Har festa skjermer på nå)

...visste ikke at rumpa min var så fin...men det er den altså...hehe

All Hallow's Eve

2006-11-14T14:26:00.000-05:00

...jaja, denne posten kommer da nesten en måned forseint, men, men...bedre sent enn aldri...eller better late than never som man sier her borte...hooooooh!

Jacko o lantern på en tilfeldig trapp jeg gikk forbi...

Den egentlige dato for halloween er (var) 31. oktober, men mange feirer helga før (iom at 31. oktober i år falt på en tirsdag). ...skal vi se hvordan dette var...jo! Kjæresten til en venninne av Kathleen hadde leid en av barene i bowlinghallen i Boston for å holde et halloween party. Før vi dro dit så var vi på vorspiel hos Claudia og Justin (et vennepar av Kathleen)

Kathleen gikk som Dorothy fra The Wizard of Oz, Claudia og Justin gikk som Angelina Jolie og Brad Pitt, Ola som the mad scientist og meg som The Terminator.

Fra venstre: Angelina Jolie, Brad Pitt, The Mad Scientist, Dorothy og Cyberdyne Systems T-800

Festen var stappfull av folk i alle slags kostymer, akkurat som man ser på film hehe :) ...mens voksne amerikanere kler seg ut for å minnes barndommens trick-or-treat dager så var det mer bare å vase rundt og være gærne for Ola og meg...terminerte så mange folk at jeg hadde vondt i avtrekker-fingeren dagen etter, hehe.

Festen på Kings: ...var litt vanskelig for meg å se iom at jeg gikk med solbriller inne...

Cyberdyne Systems T-800. Jakka kjøpte jeg i en bruktbutikk, det samme med geværet :)

I dagene etter Halloween så hadde de forskjellige professorene med seg rest-godteri på forelesning. Markedsføringsprofessoren hadde til og med med seg en levende godteriskål!

Andreas, have you had supper?

2006-11-02T01:07:00.000-05:00

...standard uttrykket til min nye room mate fra Kina. Jeg har valgt å kalle han Lo (med engelsk uttale), men han heter egentlig Le Dong...men når han uttaler det så høres det ut som Lør Tung (med samme lyd som når man sier schøø på mandarin)...

ooohhh har ikke telefonen min phete foto-effekter? my one true love: a pint of good ol Guinness :D

uansett; kveldsmat i dag var 2 Guinness og en business case på Crossroads. Ny pen servitrise der; skål! ;)

What evil spirit have you familiarity with? - Trip to Salem

2006-10-29T23:38:00.000-05:00

Til tirsdag (31. Oktober if you've missed it) så er det Halloween, men de store festene holdes som regel helga før. På fredag dro jeg og en gjeng folk til Salem som er mest kjent for heksejakt og The Salem Witch Trials fra 1692. Dette er visstnok det beste stedet i USA å være på Halloween.

Salem...muahahahaha!

...det tok vel en halvtime med tog fra Boston. Da vi kom fram så lukta det faktisk brent. Av en eller annen grunn så hadde jeg sett for meg at Salem var en slags landsby med trehus, og blei litt overraska da det var en skikkelig by (den fineste jeg har sett her i USA så langt faktisk).

Vi vandra litt rundt og jeg kan love dere at Salem melker heksejakta for hva den er verdt; jeg vet ikke hvor mange hekse-museer og hjemsøkte hus det var å finne der. Vi tok turen innom et av disse museene (Witch History Museum) og fikk servert hele historien om heksejakta, fra en jente som sikkert har gått gjennom denne presentasjonen 1000 ganger før, og virka mildt sagt rimelig lei - memorable quote: "...and it only took a beating to get a confession out of her." Først var det en liten historiestund inne i en sal, deretter en omvisning med kulisser, dukker og full pakke.

Alle disse "severdighetene" kosta selvfølgelig penger, så vi valgte bare å dra på én...den beste fant vi på selv, og det var å traske ut til fyrtårnet i mørket, noe som var gratis, og det eneste som kunne minne om noe skummelt...men når du vet at et lass med folk blei drept i der mistenkt for å være hekser så gir det byen en litt ekkel atmosfære :D ...men, har mer lyst til å dra tilbake til våren når det er varmt nok til å traske rundt og prisene ikke er skrudd opp pga Halloween.

Det beste med hele turen var at vi møtte Ghostbusters der!!! :D:D:D

Who you gonna call?! Kathleen og jeg med Ghostbusters :D

Time Management

2006-10-16T03:25:00.000-04:00

Jeg kjøpte meg i dag en time management book (Virgin skal legges ned her i byen, så de har et sinnsykt salg på bøker, cd'er, dvd'er, t-skjorter osv...), men jeg har jo ikke tid til å lese den!

...og en tanke som slo meg da var: hvis du har tid til å lese en time management bok så trenger du faen ikke boka in the first place!

...og som dere skjønner så har jeg ikke tid til å skrive blogg heller, klokka er nå halv 4 på natta...sliter med en finansoppgave som skal leveres i morgen, woopdee doo! ...nå skal jeg henge opp tøy (natta er den eneste tiden jeg er hjemme, ergo den eneste tiden å gjøre husarbeid på)

Everybody Is In The Place - Fairground Remix

2006-10-01T23:18:00.000-04:00

Ok, ikke alle men 5 av oss i klassen dro til Six Flags fornøyelses park her i Massachusetts på lørdag. Evelyn, Francisca, Frederico, Sutavan og jeg dro avgårde klokka 10 på lørdags morgen (stod opp klokka 8 mind you) og kjørte i to timer til Six Flags som ligger rett utenfor Springfield...og hva kan jeg si; det var heelt utrolig!!!

Inngangspartiet til parken.

Vi kjørte berg-og-dalbaner kalt Thunderbolt (rolig oppvarming, men var mer fart enn jeg trodde), Scream (ble skyti opp i været og deretter ned mot bakken igjen, ala SpaceShot på Tusenfryd) Mind Eraser (sinnsyk), Flashback (blei kvalm av denne), Poison Ivy's Tangled Train (Den roligste av alle, men vi trengte å roe oss ned), Batman - The Dark Knight (veldig bra), Superman Ride of Steel (Den beste!!! Rated "#1 Coaster in the World" four years in a row. Winner of the prestigious Golden Ticket award.)

Oh Superman, where are you now? :)

Kart over parken.

Dagen vi var der så startet de Fright Fest, i sammenheng med at det snart er Halloween. Så det var masse skrekk-utstillinger over hele parken, inkludert zombies og en fontene med blod...muahahaha!

Blodfontene :D

Oss som dro, fra venstre; Sutavan (Thailand), Frederico (Argentina), Fransisca (Chile) og Evelyn (Chile).

Folka er klare til å kjøre Mind Eraser...den var helt sinnsyk, spesielt kult at man har beina løst :D

Why do we fall? - To learn how to pick ourselves up.

Deler av Superman - The Ride of Steel. Heelt utrolig!!! Vi tok den 2 ganger, venta sikkert en time i kø hver gang...heldigvis var dette slutten av sesongen, hvis ikke måtte vi nok venta i 3-4 timer...(og ja, YouTube forringer videokvaliteten ganske kraftig...)

Mind Eraser...holdt på å gi opp på denne, den blei nemlig ødelagt mens vi stod i kø...så masse folk begynte å gå ut av køen og greier...blei en del murring i gjengen vår også, men jeg sa at jeg faen ikke hadde stått i kø i en time for ikke å kjøre Mind Eraser...Frederico stakk, men 5 minutter etter så var den fiksa igjen, så vi ringte han og fikk han tilbake :D

The YouTube Test - My New Lamp

2006-10-01T23:10:00.000-04:00

...dette er hovedsakelig en test for å se om jeg er nerd nok til å klare å poste video-snutter her på bloggen. Denne er tatt av nattbordslampa mi som ikke har noen av/på-bryter, men som slås av og på bare ved å ta på metallet. Just press play ;)

...ser ut som det funka ja :D plutselig blei denne bloggen mye mer interessant :D

"hvilke muligheter, hvilke muligheter!!!"

contact

2006-09-17T13:48:00.000-04:00

Andreas Dietzel
24 Clary Street, apt 2L
Cambridge, MA, 02139
USA

phone: (+1) 617-717-9782

Send gjerne kort, eller ring, eller begge deler :D

Get a haircut and get a real job - well I just did!! :D

2006-09-17T13:32:00.000-04:00

En av de første dagene måtte alle stå opp i klassen og presentere seg selv og foretningsideen sin. Jeg presenterte outsourcing av en molekylærbiologisk arbeidsmetode. Senere den dagen hadde vi en mottakelse med professorer og administrasjonen, der prater jeg med Peter Russo, Director - Entrepreneurial Management Institute. Han sier han har ingenting i mot min forretningsidé, men han har en venn på Center of Science and Engineering som nettopp har starta et firma og trenger en business plan. Jeg mailer denne karen som viser seg å være Associate Professor of Biomedical Engineering og Associate Professor of Chemistry, vi setter opp et møte.

Denne karen har starta to biotechfirmaer tidligere, vi prater i en times tid om hans nye produkt DNAvalet, et kit for transfeksjon (genmodifisering av celler) som er billigere, raskere og mer effektivt enn dagens produkter. Vi blir enige om at jeg skal skrive business plan for hans firma Fifthbase og som betaling får jeg andeler i firmaet!!! :D:D:D Så vi får krysse fingre for at firmaet blir en suksess ;)

Sjekk ut mer om DNAvalet på www.fifthbase.biz

Back 2 School

2006-09-17T13:15:00.000-04:00

På tide å skrive litt om skolen, iom at det er det 90% av tida mi her borte brukes på. Jeg går altså på Boston University, School of Management, Dimploma Program in Entrepreneurial Management. Dette er et internasjonalt program på masternivå, og vi tar dobbelt så mange credits som et normalt MBA (Master of Business Administration. red.anm.) fulltidstudium. Vi tar da 7 masterkurs på ett semester; Strategy, Marketing, Finance 1, Finance 2, Management, International Entrepreneurship og Capstone Business Plan.

Pensum-schmensum in my locker.

Kort og godt så lærer vi hvordan starte og bygge opp et firma. Undervisningsmetoden er den stort sett den samme som sist der vi diskuterer artikler og "cases" i timen. Undervisninga er mye mer dynamisk enn hjemme i Norge, og alle professorene er en million ganger bedre enn de norske forelesere. Vi har forelesninger hver dag unntatt fredager da vi skal dra på "site visits", nå til fredag skal vi på Ritz Carlton ;)

Hele semesteret kuliminerer i innlevering og presentasjon av en business plan som vi har skrevet, mer om det i posten over ;)

clean your room!

2006-09-16T13:11:00.000-04:00

Vaska forsåvidt rommet for første gang i går, og det golvet kan faen ikke ha vært vaska på 10 år. Vannet var grått da jeg var ferdig. Folka her borte kan jo ikke vaske da, det eneste som er av vaskeutstyr i leiligheten er en feiekost, og skal man vaske skikkelig så må man jo kjøre den gode gamle militær-metoden.

Jeg dro til Target (schwææær butikk som har alt fra sykler til medisiner) og skulle kjøpe meg gulvsåpe, en gulvklut, bøtte og svaber. De hadde én gulvsåpe som skulle tynnes ut i vann, alle de andre skulle man bare sprute på golvet og så vaske med sånne latterlige jif-mopper! åssen i heite skal det bli reint av det? skikkelige kluter fantes heller ikke, men jeg brukte 10 av de mest solide klutene jeg fant for å vaske det lille gulvarealet jeg har...klutene blei rett og slett ødelagte. Neste gang skal jeg bruke et håndkle som klut...

Et glimt inn i skapet mitt. Skittentøy-kurven og vaskeutstyret mitt

Svaber finnes heller ikke her, de selger bare sånne jif-mopper der man hele tiden må kjøpe nye "kluter". Fant til slutt noe som er en blanding av en gummikost og svaber...den funka greit nok.

Etter å ha sett fargen på vannet etter jeg vaska gulvet så er det rart jeg ikke har fått noen livstruende sykdommer av å ha sovet her i 2 uker...

...ok, jeg har nå skrevet to poster som kanskje virker litt negative...har nemlig ikke spist frokost ennå. jeg digger huset jeg bor i, og har det veldig bra her :D

in my house! in my house!

2006-09-16T12:36:00.000-04:00

phew! etter endelig å ha kommet over tapet av Steve Irwin :( så er det på tide å oppdatere bloggen igjen. egentlig har jeg vært en very busy business nisse, begynt på universitetet, fått meg jobb (mer om dette senere).

uansett, tenkte jeg skulle vise hvor jeg bor, dem som får mest ut av dette er nok de av dere som har vært i Boston, men men...

...så her bor jeg. Ganske bra tur til universitetet så jeg skal kjøpe meg en sykkel i dag.

Etter litt stress så fikk jeg i hvertfall endelig sted å bo, ikke langt unna der hu jenta leide ut til noen andre. dette stedet er uansett billigere og bedre :D jeg deler leilighet med 2 amerikanske karer, de er på min alder, han ene er musiker og lever av det, mens han andre driver en online dvd-sjappe. vi bor i 24 Clary Street i Cambridge (altså strengt tatt ikke i Boston by, men i the greater Boston area som det så fint heter). Her har jeg heldigvis mitt eget soverom i motsetning til sist jeg var i Boston (no offense Fredrik...hehe), så deler jeg kjøkken, bad og stue med Frank og David.

Brukt lampe fra Mars Office. Brukte stoler fra Mars Office. Kommoden sto her fra før :)

Madrassen hadde han som _egentlig_ skulle bo her lagt igjen men aldri henta. Dynetrekk er umulig å oppdrive...!! ???

Brukt bokhylle fra Mars Office...begynner å få litt bøker, bare én av disse er pensum...resten er for moroskyld :D

Pult fra Staples, bare $30 :D Stereoanlegg fra Target, bare $100

Steve Irwin 1962 - 2006 RIP

2006-09-05T11:30:00.000-04:00

...det var en sorgens dag i går... :(

You Reap What You Sow

2006-09-03T11:54:00.000-04:00

Fikk akkurat en lang unnskyldningsmail fra Allison som leide bort til noen andre uten å ringe meg for å si ifra. Viser seg nå at denne andre personen plutselig har ombestemt seg så nå sitter hun der uten room mate og må betale for hele huset selv. Så gutter å jenter, you are hereby warned, skal dere noen gang leie et sted i Boston så ikke stol på noen. Her teller ikke muntlige avtaler noen ting , selv om du har møtt opp på stedet og tatt folk i hånda. Selv nå som jeg har skrevet under på leiekontrakt og har nøkler så føler jeg meg ikke helt trygg...hehe

Trust No One (The Boston Realty Market) aka What The Fuck Is Going On?!?! !!!LES DENNE!!!

2006-09-01T21:45:00.000-04:00

Dette begynte egentlig da jeg var hjemme. Hadde blitt lovt rom i et hus usett, and I quote: "If you really want the place, with no hesitation, I can definitely hold you a room." ...men neste morgen våkna jeg opp til denne emailen: "Hey Andreas, I am sorry to say that all the rooms are now taken."

Hva faen skjer?

...så kommer jeg hit da, ser først på et rom ute i Allston. Det er det mest skitne huset jeg har vært i i mitt liv, rommet var på bare 7 kvadrat, men helt greit. Huset så ut som et reint helvette! Ola og jeg følte vi måtte vaske henda bare fordi vi hadde vært der inne.

I går så jeg på et veldig bra rom ute i Cambridge i et hus som jeg skulle eventuelt dele med en jente og katten hennes, prata en del med henne i går kveld og hun sa hun skulle gi meg et endelig svar i dag tidlig. Hun sa to ganger den dagen at sjansen mine for å få rommet var stor...

Så på et annet rom i Cambridge i går også, men jeg likte ikke han som leide ut (han skulle også bo der). Han hadde alle potensielle room mates over på visning til samme tid, og de potensielle samboerene virka ikke som helt mine typer de heller + at det lukta helt jævelig i det huset.

Da jeg kom hjem i går var det egentlig bare ett sted jeg ville bo, og det var med jenta i Cambridge, så jeg takka nei til møkka-huset i Allston, takka nei til det andre Cambridge-rommet óg avlyste enda en visning jeg skulle ha seinere på kvelden.

I dag våkner jeg og bare venter på telefon fra Allison som hun heter...jeg ringer henne + sender melding uten å få svar. Men litt ut på formiddagen ringer hun og sier at jeg kan komme å hente å hente nøklene + at jeg måtte ringe landlord-dama for å avtale med henne. Hun tar ikke telefon, men jeg legger igjen en beskjed. Hun Allison hadde til og med ljugd for landlord-dama og sagt at hun kjente meg fra før.

...så endelig kan jeg slappe av, ser litt på UFC så dusjer jeg, stikker på universitetet og hilser på folk der, så stikker jeg på hsin hsin og spiser middag før jeg rusler avgårde for å hente nøkkelen til huset. Da jeg kommer fram er det ingen hjemme, så jeg ringer Allison...hun tar ikke telefonen. Jeg sender en sms, så går jeg igjen og tenker at jeg jo bare kan hente nøklene i morra...

Når jeg nesten er hjemme får jeg en mld på telefonen: "Sorry, we rented out to someone else".

HVA FAEN SKJER!!!!

SVARTE HELVETTE!!!

Jeg blei så forbanna, ringer opp men hu bitcha tar faen ikke telefonen. Hva annet har jeg å gjøre enn å stikke hjem og begynne en desperat jakt på leiligheter (har du ikke noe sted innen 1. september så får du ikke noe sted).

Heldigvis finner jeg et rom ikke langt fra det huset jeg nesten fikk, faktisk $125 billigere også :) Ringer og spør om det fortsatt er ledig - det er det. Jeg spør om jeg kan komme NÅ og se på rommet - det kan jeg. Så tar jeg beina fatt igjen (har så jævlig vondt i beina nå etter å ha traska rundt på asfalt og betong i to hele dager). Kommer fram til et hus som er mye bedre enn det jeg blei kasta ut fra. Det viser seg at han som egentlig skulle leie der aldri møtte opp...etter litt om og men så får jeg rommet og sitter nå heldigvis med nøklene i lomma.

Når jeg drar derfra så ringer Jenifer, landlord-dama fra det andre huset og spør om når jeg har tidt til å skrive under på kontrakt...

HVA FAEN SKJER?!?!?!?!

Ninja, Hunter, Bear and The Norwegian Girl

2006-09-01T10:30:00.000-04:00

...som sagt så var vi en tur innom Pour House i går etter en øl på Crossroads. I går så hadde de en konkurranse der man kunne vinne et par høyttalere. Måtene å kvalifisere seg til finalen på var ganske mange, f.eks. hvis du hadde bursdag den dagen, eller hvis du bare sa "jeg vil til finalen" (en type kvalifikasjon var bare lov én gang), hvis du hadde en utgått kondom i lomma osv...

The Pour House, Ladies and Gentlemen

Mens vi sitter i baren kommer vi i prat med en søt jente som ditcher oss, men vi blir presentert for hennes norske venninne før hun drar. Hun het Kristin og var fra Stryn og har bodd i Boston i 5 år! Plutselig annonserer konkurranse-verten over anlegget (han prata jævlig høyt og var forbanna irriterende) at man den som hadde legitimasjon som var utstedt lengst vekk blei kvalifisert til finalen. Jeg er første mann av nordmenna opp med førerkort, deretter kommer Kristin med sitt førerkort og Ola kommer med passet sitt. I tillegg kommer det en dude fra Tyrkia.

Så de bestemmer seg for å ha én lengst-vekk-i-USA-kvalifisering, og én lengst-vekk-i-verden-kvalifisering. Tyrkeren vant den siste, men de ville ha med en nordmann også, på dette tidspunktet har Ola stikki. Det blir bestemt at Kristin og jeg må ha en joust (duell) for å se hvem som vinner finaleplass. Hva vi konkurrerer i er Ninja, Hunter, Bear. Denne leken er heelt analog til saks, papir og stein. Borsett fra at man står med ryggen til hverandre, en person roper "ninja, hunter, bear" da skal begge hoppe rundt og enten holde henda som en ninja, jeger eller bjørn. Ninja slår jeger, jeger slår bjørn og bjørn slår ninja. Jeg valgte selvfølgelig ninja, vant og havnet i finalen :D:D:D

Vi var 5 stykker i finalen og konkurransen her var følgende. Vi blei hver utdelt en klissvåt t-skjorte som var vrengt og knyti sammen til en ball. Vinneren blei den som først klarte å knyte opp t-skjorta, vrenge den riktig vei og ta den på seg. Jeg vant desverre ikke, men vil si jeg kom på en god 2. plass....så jeg vant en t-skjorte óg en stoor margarita (ikke noe god, smakte skikkelig 14iss drink), hele grunnen til at de hadde konkurransen den kvelden in the first place var fordi det var margarita-aften eller no.

Premie 1: Sauza Tequila T-Shirt

Premie 2: Margarita

A Trip Down Memory Lane

2006-09-01T09:37:00.000-04:00

Boston sett fra Longfellow Bridge

Iom at første uka har jeg fri, og stortsett bare ser etter sted å bo, så er det tid for litt mimring. Ola og jeg har spist på Hsin Hsin alle dagene hittil; der man for kinesisk middag for skarve 30 kroner, òg de har verdens beste suppe kalt Hot and Sour Soup :D:D:D Alle som kommer på besøk må regne med en tur innom Hsin Hsin ;)

Ola foran Hsin Hsin

Hot and Sour Soup

I går var vi en tur innom Crossroads og Pour House også (der vi blei kasta ut for synging forrige gang)...mer om Pour House i neste mld.

Good ól CrossRoads. Dette var lokalpuben vår sist vi bodde her :)

A New Single-Serving Friend - The Plane Ride

2006-08-31T14:55:00.000-04:00

Hver bidige gang jeg har vært ute å flydd så har jeg alltid havna vedsiden av en eller annen jævla kjip person; enten som lukter vondt, sovner og snorker høylytt eller gnir armen sin inntil min (forhåpentligvis i et forsøk på å ta over armlenet). Denne gangen skulle jeg sitte vedsiden av Ola, men iom at jeg satt i midten av 3-seter'n så frykta jeg nok en kjip single-serving friend.

Flyr over Grønland

But that wasn't what happened at all. Tvert imot satt deg seg en veldig søt jente vedsiden av meg. Hun skulle til Equador for å være engelsklærer, og der skulle hun være fram til mars. Det viste seg også at hun og Ola hadde mange felles kjente, så flyturen blei veldig hyggelig :)

Maria og meg

Det var det vanlige opplegget med å se litt på tv, prøve å sove litt, se litt mer på tv, spise den næringsfattige flymaten og prøve å sove litt igjen. ...og selvfølgelig utfyllingen av immigrasjons- og toll-papirer...say, say, say, say!!!

Ola sover :)

Back In Boston - Prologue

2006-08-30T20:54:00.000-04:00

Natt til mandag (dagen før jeg reiste) så sov jeg en halvtime. Dette på grunn av en opplevelse, eller rettere sagt en følelse jeg veldig sjeldent har. Sist jeg hadde denne følelsen var natt til 16. desember 2005. Dette var stress, en dyp bekymring. Etter denne skarve halvtimen våkner jeg; dagen etter skal jeg fly til Boston på formiddagen men jeg har ennå ikke fått visum eller sted å bo, og lånekassa har heller ikke gitt meg nok penger.

Jeg slår på PCen og ser at en venninne jeg har i Boston er online, prater litt med henne og får lov til å låne leiligheten hennes i en uke for hun skal på ferie til Spania (takk Stacia). Ok, én ting er ordnet...men jeg trenger i også visum.

Nå har det seg sånn at da jeg søkte om visum manglet jeg det viktigste skjemaet, nemlig det som blir sendt fra Boston University. Det ankom Norge fredagen før, men jeg kunne selvfølgelig ikke få det før mandags morgen (for det skarve enkeltarket måtte jo toll-klareres), kanskje, og da måtte jeg i såfall dra opp til Gardermoen for å hente det selv.Klokka 8 reiser jeg opp til Gardermoen, henter pakka, drar til bror og betaler resten av visum-avgiften vha en kode på dette arket. Drar så til den amerikanske ambassade, forlkarer situasjonen og at jeg MÅ HA VISUM NÅ!!!!! Men de har ikke åpna ennå, så vakta tar skjemaet og telefon-nr. mitt og sier at jeg vil bli oppringt. Jeg drar så til lånekassa på Økern for å levere to brev og ta en prat med dem, dette ordner seg raskt heldigvis. Deretter drar jeg hjem for å vente på telefon fra ambassaden.

Klokka blir over 14 uten at jeg hører noe som helst, og jeg vet at visum-utlevering stenger klokka 15...så jeg sykler opp, _igjen_ Der møter jeg vakta igjen, han spør om jeg ikke har fått noen telefon, men det har jeg jo ikke. Han tar med seg førerkortet mitt inn for å høre hva som skjer. Han kommer raskt tilbake og sier at de ikke kan svare på når jeg får visum. Jeg spør om når de stenger denne dagen: klokka 16, og når de åpner neste dag: mellom 9 og 12 (flyet mitt går 11:30)

Hva annet kan jeg gjøre enn å reise hjem, avbestille flyturen og heller kjøpe billett til et par dager seinere, og det er nettopp dette jeg gjør. Men; i det jeg går av sykkelen hjemme så ringer telefonen, det er ambassaden som sier at visumet mitt er ferdig og at jeg kan komme og hente det!!! 5 minutter tidligere så kunne de ikke gi meg svar på når visumet blei ferdig.

men, men, etter å ha følt stresset på kroppen igjen angret jeg på at jeg hadde betvilt "alt ordner seg til slutt"-mottoet mitt...for det gjør det :D

18 Mai

2006-05-23T15:04:00.000-04:00

...synes dette bildet blei så utrolig bra at jeg må poste det. Det blei tatt på vei hjem fra byen i 3 tida på natta i Boston Common (parken her i byen).

Mission to Mars

2006-05-23T14:50:00.000-04:00

Kontoret i West Cummings Park i Woburn utafor Boston. Dette resulterte i en helvettes dyr busstur som jobben ikke ville betale, men heldigvis så hadde Aphios-gjengen (Lavinia, Ahn og Kristian) + BMS Kjetil en ekstra plass i bilen, så jeg fikk sitte på med dem.

Ladies and gentlemen! The story that you've all been wating for: Hva faen er det egentlig Andreas driver med der borte (bortsett fra skolen da ;) )

Eyh Santo! The job interview is not over yet! I still gotta check your qualifications.
Intervjudagen var et reint helvette, uorganisert så det hold. Jeg skulle ha intervju med de firmaene jeg hadde satt opp på prioriteringslista mi (se NY-posten)...men SonicBids bikkja ut, og det var dem jeg hadde på første plass! Isteden kom en ny aktør på banen; Mars Foundation (som vi endte opp å dele kontor med). Uansett, med SonicBids ute så satte jeg opp 4 Frontiers Corporation (heretter referert til som 4FC) på første plass isteden, dette firmaet skilte seg klart ut fra alle de andre, de vil nemlig resie til planeten Mars!! Jeg synes disse folka hørtes helt gærne ut og jeg ville gjerne jobbe for noen gærne folk.

Etter 5 jobbintervjuer og mye om og men, inkludert at jeg spjæra buksa mi i skrittet rett før jeg skulle få vite hvilken jobb jeg skulle får, så endte jeg opp med 4FC. Deres idé den gangen var å bygge en fornøyelsespark i Florida (en annen grunn til at jeg søkte på denne jobben var et håp om å komme seg dit, noe som aldri skjedde) som skulle være en kopi av Mars-bosetting(!) ...4FC hadde da som plan å tjene penger på denne fornøyelsesparken/forskningssenteret og bruke dette til å finansiere turer til Mars som de vil kolonisere...og tilslutt terraforme (jord-forme, dvs gjøre det mulig for jordboere å bo der uten å bruke romdrakt). Alt dette hørtes så sinnsykt ut at jeg bare måtte ha denne jobben!

Et bilde av hvordan Mars-bosettingen vil se ut. En copyright-feide rundt dette og andre bilder resulterte i en stor krangel mellom 4FC og Mars Foundation.

The Case for Mars
Så, hovedoppgaven min blei å hjelpe dem med å skaffe seg investorer. Deretter var det en del markedsundersøkelse (hovedsakelig blandt skoler i Orlando-området). ...m e n et stykke inn i internship'et så prata jeg med CEO'en (Chief Executive Officer) på telefonen...og han hadde plutselig fått det for seg at denne fornøyelsesparken kanskje ikke var så god ide likevel (duh!), så vi begynte å diskutere andre ting de kanskje kunne tjene penger på, ideer som kom opp var bl.a ; online butikk med 4FC effekter og en tegnerserie med folka på Mars for å få unger interessert i hjemmesiden deres...

Meg på Earth Headquarters...

...meg, Joe Palaia (VP of R&D) og Martha (75år gammal! og jobber egentlig for Mars Foundation). Vice President Joe holder en Marsklokke! :D

...you need 1.21 giga watts!!!!
Generelt så var det utrolig underholdene å jobbe med så gærne folk, de var jo blod-science fiction nerder alle sammen. Sjefen for Mars Foundation var en tro kopi av Doctor Emmet Brown fra Back to the Future filmene.

Mars Foundation gjengen. (Jan) Fredrik, roomie'n min og Bruce McKenzie...begge ser ut som om de er klare for sin reise til den røde planet...haha! :D:D:D

Leva's Polka

2006-05-17T16:23:00.000-04:00

Jatsutsappari titkarilallan titkaritillan titstandullaa dipidapidallaa ruppatirupiran kurikankukka jakilikankuu, härtsätsää jaripidabidilla baritsdandillan dillandoo abarippattaa parippariibadibidibidistendellandoo, jabarillasdilla deijadoo dabadabadabadabadaba duuajavuu risdan dillan stillan dobadakadagadagaduuduudejadoo.

http://czari.info/fkreeca/

:D:D:D

Tip The Future (tm)

2006-05-14T20:16:00.000-04:00

FingerTip System™ will host an internet video service with interactive advertising functionality (FingerTip™.), operating as distributing channel to the end-users. This unique and innovative solution enables the audience (our end users) to actively click on products they want more information on, or even purchase these products directly through the internet.

This new and innovative concept will revolutionize the entire advertising industry; giving the end users the possibilities to choose what products they want information on and not, and giving them the ability to buy the products on the spot.
An example could be that you’re watching Mission: Impossible 3 and you’re wondering what kind of mobile phone Ethan Hunt aka Tom Cruise is using, and maybe you even want to buy it. With FingerTip™ you simply click on the product, in this case the mobile phone, and then you get links to more info about the product, and where you can buy it online.

catch 22

2006-05-13T12:09:00.000-04:00

Boston - jeg bor rett ved elva rett foran den høye bygningen til venstre.

...så det er ikke akkurat noen hemmelighet at jeg har lyst til å bli her i Boston lenger for å jobbe. Det er trolig flere biotech-firmaer her enn det er i hele europa tilsammen (kanskje _litt_ overdrivi, men, men), mao så er sjansen for å få jobb her mye større...statistisk sett i hvertfall.

Mitt første forsøk på å få jobb var dog som norsklærer hos Boston Language Institute. Jeg så at de trengte lærere i både svensk og dansk, så derfor sendte jeg en mail og spurte om de trengte noen norsk-lærere.

En månde etter (for 2 dager siden) fikk jeg svar at de var veldig interessert i en norsklærer og de ba meg sende resume (en slags kort cv). Dagen etter (!!), altså i går så fikk jeg telefon og spørsmål om jeg ville komme på jobbintervju, og selvfølgelig ville jeg det. ...m e n, og det er alltid et men, hu dama som styra med det her hadde ikke tid før 9. juni, og da måtte jeg forklare hele situasjonen min; at jeg snart skulle hjem, at visumet går ut i juni...bla bla bla.

Da spør hun om jeg har work permit, og det har jeg jo ikke..."we only hire people with valid work permit"...og her kommer catch 22;

- De vil ikke ansette deg om du ikke har work permit.

- For å få work permit så må du først bli ansatt et sted.

Latterlig!

men, men...jeg har søkt jobb hos et lass med biotech-firmaer også, så jeg får håpe på at de vil ha meg såpass mye at de betaler for work permit'en min. For å sitere the queen of our program: "Your only possibilities for extending your visas are either to get an H1 (work visa) which is very, very costly and hard to come by or to get on another student visa with the possibility of work authorization."

in other words, wish me luck! ...sånn som jeg har forstått det så må man få hjelp av et advokatfirma for å søke om H1 visa...ikke rart det er dyrt.

charly lownoise & mental theo - wonderful days

2006-05-13T11:38:00.000-04:00

I found the love but it didn't last,
wonderful things belong to the past.

I don't know where I stand, what I'm to do;
try to forget and I find someone new......

So I prayed on my knees to heaven above,
send me someone please, someone to love,

So this is my story, give me your hand,
dont let me down or I'll find someone new.

...for dem som liker old school rave...sekundet før den klassiske sjangeren gikk over til å bli den forhatte happy hardcore, jeg har bare finni 2001 remix'en da, men den er kul den også :D

fatboy slim

2006-05-13T11:30:00.000-04:00

I mine tidligere Boston-dager så spiste jeg alltid frokost på IGH, det var da snakk om Kellog's Special K (med tilsatt sukker mind you), og som matpakke blei det loff med verdens feteste ost og skinke.

Det tok med andre ord ikke lange tida før jeg blei enda feitere enn det jeg var da jeg dro hjemmefra.

...men jeg skjønte at dette ikke kunne fortsette, spes nå som sommersesongen kommer og jeg er singel igjen, så jeg skifta til fat free melk og havre korn til frokost. Prøver også å få trent så mye som mulig.

breakfast for champions

Kombinasjonen av trening og ny frokost har gjort at jeg er i bedre form enn jeg har vært på 2 år...hvor mange drar til USA og er slankere og bedre trent når de kommer hjem? ...bare psyke folk sikkert...

we don't need no education - now with pictures!

2006-05-02T12:16:00.000-04:00

...så etter bekymringsmeldinger fra mor, og irettesettelser fra far angående min utagerende festing her i Boston har jeg endelig bestemt meg for å skrive noen poster om hva mesteparten av tida mi egentlig går til; nemlig jobb og skole. Skole kommer først...deretter jobbintervju-prosessen og jobben min (der _jeg_ nå må sette meg ned med sjefen og skjelle han ut, men mer om det seinere).

Så; jeg går på Boston University (BU), School of Management (SMG) der jeg tar to kurs. Det ene med forelesninger mandag og onsdag kveld (Entrepeneurial Management), det andre med forelesning fredags morgen (Internship Course). I det først kurset "lærer man å bli" entrepenør...man kan selvfølgelig ikke lære dette, enten er du det eller ikke, kurset gir deg retningslinjer. Det andre kurset er en slags oppfølging av internship-jobbene våre.

Å gå på universitet her borte er noe heeelt annet enn hjemme; her så bryr både forelesere og de andre fakultetsansatte seg om deg. Her får man mobiltelefon-nummeret til professorene med oppfordring om å ringe bare det skulle være den minste ting; selv i helga! ...men nå skal det også nevnes at her i USA betaler man masse for å ta høyere utdanning. Foreleserene er også 100 ganger mer entusiastiske her borte, og pedagogisk i en helt annen klasse en de møkkafolka på Blindern (der jeg har hatt 2 eller 3 bra forelesere i løpet av 5.5 år)

Entrepeneurial Management:

Foreleser er VC (Venture Capitalist) Paul McManus. VCs er folk som investerer penger i oppstartsbedrifter, så denne karen veit hva han prater om. Mac'ern gav oss lekser allerede før vi dro fra Oslo, så han forventer en del av oss. Generelt sett er kurset hans veldig bra, men 3 timer på kvelden fra 18-21 er hardt etter en full arbeidsdag. Undervisninga er såkalt case-basert, man leser Harvard Business School cases før hver forelesning, så sitter vi i nesten 3 timer og diskuterer disse. Disse case'ene er sanne historier fra virkeligheten (love that expression) om hvordan forskjellige bedrifter har fungert i oppstartsfasen, bl.a. google.com. Pensum er veldig lett, noe som gjør det litt kjedelig...men ikke alt kan være som molekylærbiologi heller ;) Ellers så skriver vi også en feasability study på vår fiktive bedrift; jeg er på gruppe med Marte og Tor og vi skriver om FingerTip, en online tjeneste som kommer til å revolusjonere reklamebransjen. Vi har presentasjoner i klassen i sammenheng med bedriftsoppgava vår, og i tillegg har vi såkalte elevator pitches hver time der vi skal selge ideen vår på 15 sekunder til forskjellige personer; i går var det industrial analyst og jeg holdt den: "Hi. I just read your very interesting report about product placement; you know I'm working on a service that will revolutionize the entire advertisement industry. Want to hear more? Here's my card"...er ikke helt korrekt gjengivelse, iom at jeg alltid tar disse pitch'ene på sparket...men det var noe i den duren.

Mac'ern holder forelesning.

Karakteren baseres hovedsakelig på muntlig aktivitet i timen, i tillegg hadde vi en oppgaveinnlevering i går, en såkalt Investment Opportunity Analysis: En bedrift (www.H3.com for de interesserte, veldig god idé) hadde en presentasjon for oss og vi gjorde deretter en analyse for å finne ut om vi ville investert i den bedriften eller ikke. Hele kurset kuliminerer i en presentasjon av vår fiktive bedrift (FingerTip, incase you missed it) som jeg skal holde iom at de to andre på gruppa mi har holdt de to andre presentasjonene av bedriften vår.

Internship Course:

Foreleser er Alan Mottur. Professor ved BU. Skikkelig gammel bestefartype, bryr seg om alt og alle. Kjedeligere forelesninger enn det Mac'ern har, men helt greit...sikkert litt å gjøre med at vi har disse på fredags morgen etter en full arbeidsuke. Har hatt litt case-undervisning her også, men det meste dreier seg om jobben vår. Har presentasjoner om jobben og skal skrive en oppgave om internship'et samt holde en såkalt cap-stone presentasjon på slutten av kurset. Rimelig avslappa kurs samenlignet med stresset til Mac...

good `ol Allan Mottur

The Management:

I skolesammenheng så må jo selvfølgelig Elizabeth Nassar også nevnes, eller The Queen of Our Program som Ola kaller henne. Hun er programansvarlig oppfører seg som om hun skulle være mora vår, veldig interessert i hvordan vi har det på det personlige plan også. Elizabeth tar oss også med på sosiale aktiviteter som Ishockeykamp, quiz og casino (da alle dro på casino var jeg i Vail, men Elizabeth ringte meg; "Andreas, I heard you met a girl"...haha). Elizabeth har stålkontroll på alt som skjer med skole, jobb og huset vi bor på...mao, heelt annerledes enn administrasjonen på biologi i oslo, som ikke har kontroll på en dritt.

Meg og Elizabeth på T's Pub.

Hei gutter og jenter; skal dere ta høyere utdanning så ta det i utlandet.

OBS! This just in: Kommentar fra Mac'ern til meg:

"Andreas, Outstanding work in class last night. Definitely leadership level."

Dare not to sleep.

2006-04-26T15:15:00.000-04:00

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,

det var som en stemme talte til meg,

fjern som en underjordisk strøm -

og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?

- Du må ikke sove! Du må ikke sove!

Du må ikke tro, at du bare har drømt!

Igår ble jeg dømt.

I natt har de reist skafottet i gården.

De henter meg klokken fem i morgen!

Hele kjelleren her er full.

og alle kaserner har kjeller ved kjeller.

Vi ligger og venter i stenkolde celler,

vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,

og hvem der kan bli den neste, de henter.

Vi stønner, vi skriker- men kan dere høre?

Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.

Ingen får vite, hva der skal skje oss.

Ennu mer:

Ingen kan tro, hva her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,

så onde kan ikke mennesker være.

Der finnes da vel skikkelig folk iblant?

Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.

Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!

Verden har glemt oss! Vi er bedratt!

Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap

og tenke på hva der gir vinning og tap!

Du må ikke skylde på aker og fe

og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si:

Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer deg selv!

Jeg roper med siste pust avmin stemme:

Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!

De puster på hatets og ondskapens glør!

De liker å drepe, de frydes ved jammer,

de ønsker å se vår verden i flammer!

De ønsker å drukne oss alle i blod!

Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,

som stimer med sang over torv og gater,

og oppglødd av mødrenes fromme svik,

vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag

med heltemot og med tro og ære -

du vet, at en helt, det vil barnet være.

Du vet, han vil vifte med sabel og flagg!

Og så skal han ut i en skur av stål

og henge igjen i en piggtrådvase

og råtne for Hitlers ariske rase!

Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.

Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.

Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,

på arbeid, på samhold på kjærlighet!

Men den som ikke vil dø i flokk

får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket -å, kunne du høre!

Der er en eneste ting å gjøre:

Verg deg, mens du har frie hender!

Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær.

Ute var glitrende stjernevær.

Bare en ulmende stripe i øst

varslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens rand

steg med et skjær av blod og brann,

steg med en angst så åndeløs,

at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -

Vår tid er forbi- Europa brenner!

~Arnulf Øverland~

it's not how far you go, it's how go you far

2006-04-24T11:22:00.000-04:00

resspekkt til den som tar overskrifta! :D (uten googlejuks selvfølgelig, you sneeky bastards!)

Her kommer ihvertfall Coloroado posten! (får se hvor mye jeg husker da).

DAG 01 - Go West!

Iom at jeg kom fra New York da jeg ankom Boston så visste jeg ikke hvor flyplassen lå, og derfor heller ikke hvor lang tid det ville ta å komme seg dit. Jeg stod derfor opp tidlig slik at jeg hadde god tid...valgte også å ta taxi for jeg orka ikke tanken på å presse meg inn på den stappfulle banen om morran med en koffert fra helvette. Taxituren tok vel skarve 10 minutter, og jeg hadde da plutselig 2 timer å slå ihjel på flyplassen (iom at jeg er en treig faen så rakk ikke jeg å bestille fly slik at jeg fikk samme avgang som Karina, så derfor var jeg på flyplassen alene). Stakk innom en boksjappe og kjøpte meg Uncle Tom's Cabin, en av mange klassikere jeg ikke har fått rota meg til å lese (...har ennå ikke åpna den boka), men satt meg heller til å lese Art of the Fart som er en av pensumbøkene våre.

Flyturen til Texas var helt vanlig. Wooohooo, nå har jeg vært i Texas også!!! - i en time...hehe. Deretter gikk turen til Denver, Colorado. Hadde fått adressa til karen vi skulle overnatte hos første dagen fra Karina, og tok en såkalt Supershuttle til byen (maxi taxi). Måtte seff vente på en som skulle i min retning også...den var stappfull, og jeg var siste mann som skulle av...noe som endte i over en times taxi-tur. Da jeg endelig kom fram til Aksels hus var gutta der klare til å dra på vorspiel...jeg hadde ikke tid til å dusje eller noe. I tillegg, pga min lange taxi-tur så kom Karina bare noen minutter etter meg, selv om hun landa noen timer seinere!

...og til min store skrekk så er den eneste øl'en de har i hus Corrs Light! ...og la meg fortelle dere om amerikansk light "beer" gutter og jenter; det er ikke øl! Det er helt latterlig at de i det heletatt har lov til å kalle det øl...som om ikke amerikansk øl var pinglete nok fra før, så lager de altså light versjoner av det også (dette må ikke forveksles med lettøl...light beer inneholder like mye alkohol som vanlig øl)...oh well, jeg trengte noe alkohol i blodet etter en dag med reising, så jeg takka jo ikke nei til vann med alkohol i.

Lærte en ny vorspiel drikke av en av amerikanerene som var på vorspielet; han hadde en såkalt 40s (en murerpils fra helvette...er ikke helt sikker på om det er pils, eller øl i det heletatt men...ser i hvertfall ut som øl) som han drakk et par slurker av for deretter å helle oppi en boks med energidrikke som inneholder alkohol...så satt han og drakk denne blandinga...og den var faktisk ikke så ille, men veit ikke om jeg kunne bøtta nedpå en liter av det...

Så dro vi ut for å møte resten av folka som skulle være med til Vail dagen etter...og til min forferdelse så viser det seg at jeg er den eldste personen der...by far!! ...en av (små)gutta kommer faktisk bort for å hilse på meg bare fordi han syns jeg så eldre ut! haha! Så, en del der var 19-20 år gamle...den nest eldste etter meg var vel 22!

...men, men, her var det bare å begynne å drikke...heldigvis kom det flere folk etterhvert som var nærmere min alder...i hvertfall biologisk sett ;)

...og nå kommer den dobble betydingen av Go West; det viser seg at jeg så og si er den eneste som ikke er født og oppvoskt på Oslos beste vestkant av dem som er der. Her snakker vi kulturkræsj av slike dimensjoner at jeg aldri ville sett disse folka hjemme i Oslo, rett og slett fordi vi ikke beveger oss på de samme stedene. Mesteparten av folka hadde gått på NTG (Norges Toppidrettsgymnas Geilo), der skifolka går...og alle studerer business eller finans hvis jeg ikke husker helt feil.

Så, kan en glad-harry jævel som meg interagere med de værste vestkantsfolka i manns minne; ja :) det funka rimelig bra...men hadde vært kult om det var noen der som drakk ordentlig øl f.eks.

Uansett, back to the story...stedet vi var på var kombinert pub, restaurant og mini-bowling! Var der og drakk en stund før vi dro videre til et annet utested, og herfra og utover husker jeg av en eller annen merkelig grunn ikke så veldig mye mer av kvelden (hei til mamma og pappa forresten ;) ). Husker jeg inviterte en eller annen amerikansk jente på øl i andre etg på utestedet; svaret jeg fikk var "No". hehe. ...våkna i hvertfall hjemme på sofa'n til Aksel, så alt vel ;)

DAG 2 - A place where the beer flows like wine. Where beautiful women instinctively flock like the salmon of Capistrano...

...ok, så var vi ikke i Aspen...men Vail er visstnok mer high class, og har blitt kåret til verdens beste ski-sted 5 år på rad (iflg. NTG-folka, gidder ikke være kildekritisk i en blogg ;) ).

Satt på med Janicke og Karina...dro først innom Boulder for Janicke skulle pakke; og ingenting er mer morsomt enn å vente på en jente som skal pakke...før vi dro ut på high-way'en så stakk vi innom 7-11 og jeg fikk kjøpt meg en six-pack med Heineken; ekte øl (kanskje).

Turen opp var veldig bra; det var sommervær hele helga. En merkelig ting med Colorado er at Denver er heelt flatt, men plutselig så skyter Rockey Mountains (oh yes, they were rockey allright) opp! Helt sinnsykt å se.

Bilturen endte på Vail Holiday Inn; der jeg skulle dele rom med 3 andre karer...og iom at jeg var på tur med vestkantsgutta så var jo dette det beste hotellrommet jeg noen gang har bodd på. Rommet var i 2 etg, kjøkken og stue (med stort tv) samt en do nede, soverom (med nok et stort tv) og bad oppe. Det første jeg gjorde da jeg kom var å jekke en øl...m e n, hadde hørt nede i resepsjonen at det bare blir solgt lettøl på 7-11 i colorado, etter 2 øl husker jeg dette...sjekker; og ja! lettøl. (heldigvis var det en liquor store rett ved hotellet; thank god for Stella Artois).

Vi spiste så middag på den japanske restauranten i hotellet, og kjørte på med et lass med sake-bombs; dvs. at man vha spisepinnene sine setter sake-koppen oppå et fult ølglass, deretter slår alle i bordet mens man skriker "sake-sake-bombs!!", sake-koppen faller ned i øl'en som nå skal styrtes. Etter middagen delte vi regninga, men siden folk var gode og brisne så var det en stakkars jævel på bordet mitt som ble sittende igjen med resten av regninga, og det var gode $300!!

Etter middag dro vi ut til Vail Village (en liten landsby i Vail, litt...bittelitt ala Gamlebyen i Fredrikstad). Første utestedet kom vi ikke inn på fordi halvparten av oss var under 21...men stedet vi endte opp på var veldig bra, en lokal "trubadur" dro den ene hit-låta etter den andre fra scenen...The Killers - Somebody Told Me tok helt av! :D

Etter byturen var det selvfølgelig nachspiel...med gitarspilling og full pakke...og da jeg endelig skulle gå å legge meg så ser jeg han ene karen på rommet slå ut sove sofa'n i stua, og da er selvfølgelig alle sengene tatt! ...men nei! ...ingen lå oppe i det hele tatt, og endelig fikk jeg sove i en bra seng, for senga mi (madrassen på hemsen) på IGH suger.

DAG 03 - She says, "Do you love me?" and I say, "No, but that's a really nice ski mask."

...fyllesyk og jævelig...

Rekker såvidt frokost (som man fåkkings må betale for), spiser halve omelett-aktig greia jeg betalte 10 bucks for før jeg løper opp for å slenge på meg skiklær (jakka kunne jeg bare ha driti i fordi det var sommertemperatur i bakken). Noen av gutta kjører 2 bloody mary's til frokost, det beskriver ganske bra åssen dag dette kommer til å bli. Stikker inn til byen, leier snowboard (har aldri sett så mange ski-butikker i mitt liv) og stikker til bakken (selvfølgelig bare en gåtur fra byen).

Nederst i bakken (der vi dro opp, var jo 10 andre steder man kunne ta stolheis fra byen også) er det en DJ som spiller musikk på full guffe! :D Skikortet mitt blir scanna, men siden klokka er 11:55 og jeg har afternoon-pass så må jeg vente! hah! ...etter 2 minutter driter jeg i det, og stikker opp likevel...og starter reisen i det største skianlegget jeg har sett i mitt liv! Det var heeelt sinnsykt! Jeg har faktisk ikke ord til å beskrive det.

Iom at dette var ANSA WinterGames, så hadde vi et skirenn, lag-utfor, der 2 og 2 kjørte mot hverandre fra de forskjellige laga...før start så skulle man tylle i seg en Jäger-shot...og jeg var fyllesyk og dehydrert fra før! Long story short: laget mitt kom på andre plass, ikke takketvære meg...iom at jeg stod på snowboard fikk jeg 2 porter handicap pluss at han jeg kjørte mot kjørte baklengs og knuste meg!

Etter rennet så satt så og si alle folka seg i bakken for å drikke, men jeg var der for å stå på brett...så jeg dro avgårde på den beste snowboardturen jeg har hatt ever! Kjørte meg helt vill til slutt. Det var så sinnsykt å være der oppe at jeg ofte måtte sette meg ned bare for å se utover fjellene... Plutselig mens jeg kjører en av Back Bowls bakkene (bakkene på baksiden av fjellet) får jeg en telefon av Karina; hun ligger på båre på vei ned fra fjellet, hun har tryna og fått den ene skien i hodet...resultatet; et kutt i skallen som måtte lappes sammen med åtte metallstifter!!! ...alt gikk bra heldigvis :D

ouch!

Etter en hel dag med snowboarding så var jeg totalt utslitt, huska ikke hvor jeg hadde leid brettet (ringte og plaga Karina 1000 ganger mens hun var på sykehuset, sorry)...det hele endte med at jeg kjørte ned til feil side av byen...dog, etter mye om og men så viser det seg at kollektivtraffikken i Vail er gratis :D

Fikk i meg noe mat og drikke og stakk til Vail Village for å møte de andre på after ski på Red Lion...m e n, det er ingen nordmenn på Red Lion, vaser rundt der i 15 minutter før jeg setter meg utafor for å vente (ingen tar mobiltelefon)...etter 2 minutter med venting hører jeg et kor brøle "Hei skål!!" litt oppi gata; og der sitter alle folka på en veranda og drikker.

...men, vi var ikke lenge på det utestedet, for en eller annen tosk hadde tatt med seg en Smirnoff Vodka flaske inn, og faktisk tatt den opp av sekken sin...da den blei oppdaga fikk vi ultimatumet; enten så stikker den som hadde med seg flaska, eller så bli alle kasta ut...vi blei alle kasta ut (på dette punktet i historien er jeg klink edru...og det var jeg resten av kvelden også; hva sier dere nå mamma og pappa?). Det viser seg at en av jentene har fått drikkebonger til et sted litt lenger nede kalt Ski Bar, og da vi kom dit var vi de eneste som var der... Folka tar fullstendig over stedet, setter på Jan Teigen på anlegget og har den værste 14-iss fyllefesten jeg har sett siden jeg var i Brevik i 17års aldern! Bor velter og glass knuser...en eller annen amerikansk idiotkjerring har faktisk med seg bikkja si inn på dette stedet. ...alle amerikanere som stikker innom blir bare stående i inngangen å måpe! Jeg sitter der og tenker: "I'm too old for this shit".

...etter noen timer på dette stedet så er det duket for middag, og akkurat da blir jeg dårlig...tror det var en blanding av 2 dager på fylla, en hel dag på snowboard, og var så solbrent på armene at det gjorde vondt...jeg bestemte meg i hvertfall for å dra hjem, klokka var 21...bare tanken på å stikke på middag med 20 kavdrita nordmenn gjorde meg mer syk...tok vel 4 forskjellige shuttles (gratis maxi taxi) før jeg fant veien til hotellet. Vel framme legger jeg meg, men får selvfølgelig ikke sove pga smerter i armene...står opp igjen midt på natta for å dusje, mens for å varme meg for jeg lå og kaldsvetta i flere timer...helt jævlig...

...and so, the fun begins: Sikkert i 4-tida så kommer han ene karen på rommet hjem med en av jentene, og de setter i gang med den korteste sex-akten jeg har vært borti i senga ved siden av meg! haha! ...men det er langt i fra det værste, for en time eller noe seinere går døra opp nede og en stemme sier i megafon: "this is the police; who's fucking up there". ...en av jentene har stjålet en megafon i resepsjonen og har tatt med seg fem andre inn på rommet vårt, disse stormer opp og synes det er utrolig vittig at de to stakkars folka har hatt seg...dyna blir dratt av dem og de begynner å ta bilder!! ...jeg har aldri vært så glad for ikke å tatt med meg en jente hjem fra byen som jeg var akkurat da!!

DAG 04 - BBQ in Boulder.

Siste dag dro vi ned til Boulder på grilling hos Christian, en som Karina kjente. I Boulder var det skikkelig sommer, og en sjanse for meg å bli enda mer solbrent...men det var utrolig deilig :D ...og grillbiffene de har her i USA er av en heelt annen klasse :D Rimelig rolig dag dette, satt og prata med to som faktisk kjente Erik Gjømle! :D ...han var desverre ikke med på wintergames for han var på besøk hos dama si.

Vi blei heldigvis kjørt til flyplassen denne dagen...og flyturen hjem var et helvette...jeg klarer rett og slett ikke å sove på fly, og vi fløy over natt...

men, men...alt i alt; en helt utrolig bra tur!!! var gøy å få se en helt annen del av usa og å stå på brett i Vail...må takke Karina for at hun overtalte meg til å bli med! :D

cool links

2006-04-20T15:47:00.000-04:00

Har slengt opp noen flere linker til høyre her:

Ishkur's Guide To Electronic Music er kanskje en av de beste sidene noen sinne (hvis man er musikkinteressert). Sida krever lyd...helst et mfb anlegg ;)

The Shit Guide er veldig morsom :D Det er 2004 guiden for hvordan drite (bæsje, download'e, gjøre sitt fornødne...osv) på jobb.

The Best Page in the Universe - må sees.

80s Tees - Verdens beste t-skjortebutikk :D Alle kule t-skjorter med 80-talls tema :D

South Park Studio - Tegn en South Park versjon av deg selv :)

escape into space

2006-04-18T12:37:00.000-04:00

Iom at det gikk en del penger for en ukes tid siden da jeg var i Colorado hadde jeg desverre ikke annet valg enn å bli igjen i Boston i påskeferien. Litt halv-kjedelig, men jeg fikk endelig tid til å gjøre noe jeg har hatt lyst til i flere uker.

Fly me to the moon - prologue.

Da jeg starta i jobben hos 4 Frontiers Corporation så hadde ikke firmaet noe kontor engang, så vi hadde møter på MIT (Massachusetts Institute of Technology), og for alle dere science-geeks der ute (som meg) så er det rimelig phett :). Uansett, da jeg vandra ned en av gangene inne på biblioteket vi var så ser jeg plutselig følgende lapp på en oppslagstavle:

Nerd som jeg er så syntes jeg selvfølgelig dette hørtes utrolig gøy ut; Artificial Gravity Experiment på MIT...man kan jo ikke la en sånn sjanse gå fra seg!

So much to do, so little time...

...men iom at dette var i begynnelsen av oppholdet her, og vi holdt på å komme i gang med skole, jobb og full pakke så la jeg AG-tankene på is, men etter noen uker så sendte jeg en email og meldte min interesse. Det viste seg at man måtte være forsøkskanin to dager på rad, og det passer veldig dårlig med et fulltids internship. Dog, etter litt korrespondanse fram og tilbake der jeg forklarte tidsklemma, at jeg ikke kunne ta imot penger iom at jeg var internasjonal student, og at jeg muligens var for høy for eksperimentet så avtalte vi likevel eksperiment på langfredag og påskeaften.

Trip to Mars

I og med at vi gikk ut i ferie på torsdagen så blei det jo noen øl den kvelden, kanskje en eller to for mye, for da jeg våkna dagen etter var jeg ikke mye klar for å bli sentrifugert i en time. Hadde lufta dette med studenten et par dager i forveien; om det var greit å ta seg en øl...en var nok greit, men de anbefalte å ikke innta alkohol i det hele tatt minimum 24 timer før eksperimentet (!gulp!). Leste også en innføring før jeg dro hjemme fra, og der stod det akkurat det samme.

Uansett; sjekka kart over MIT på nettet, og så tok jeg beina fatt. Kom fram til tida (faktisk 10 minutter før for engangs skyld (13:50 red.anm)). Der måtte jeg skrive under på en erklæring/ansvarsfraskrivelse/blablabla, og fylle ut et skjema på pc, om jeg var høyre hendt, høyre beint, syn, hørsel, balanse osv.

Etter dette fikk jeg en inføring i hvordan eksperimentet skulle foregå: Man blir spent fast i sentrifugen, som er en slags båre/seng som spinner rundt horisontalt (26 rpm hvis jeg ikke husker helt feil). Man har hodet inne i en hjelm som er festet til sentrifugen, og goggle's med kamera på som skal registrere øyebevegelsene dine. Det som skjer er at man ligger der og spinner rundt, så får man beskjed om å vri hodet enten til venstre eller høyre...da får man en helt sinnsyk følelse av at verden går rundt i alle retninger, så lenge man har denne følelsen skal du holde en knapp inne...når følelsen forsvinner, slipper man knappen og sier "release" :) . Deretter for man spørsmål om intensiteten av følelsen, hva slags akse du føler kroppen din ligger i , og hvor kvalm du er. (Karen prata veldig mye om motion sickness før vi starta, og jeg som var kvalm fra før begynte å bli litt bekymra, men holdt kjeft).

G-Force - Energy Flow

Først var det 6 hodevridninger til venstre (left quadrant som det så fint heter), så 30 til høyre, og tilslutt 6 til venstre igjen. Det foregikk på følgende måte ved at mr. MIT sier hva du skal gjøre:

"One, two, start, stop" (mellom start og stop så vrir man hodet).

Verden spinner rundt i alle retninger, når spinning og tumbling gir seg så slipper man knappen man trykket på da dude'n sa start.

Så får man spørsmål: "Intensity?" "Body tilt?" "Motion sickness"...heldigvis ble jeg ikke noe mer kvalm enn jeg var fra før...og intensiteten av følelsen avtok etterhvert, og ble forskjellig avhengig av hvilken vei man vred hodet.

Hyperspeed - G-force part II

...og jeg skulle selfølgelig gjennom det samme dagen etter, denne gang klokka 10 om morran på lørdag - påskeaften. Var seff ute og to noen øl fredags kveld også, men på lørdags morra så var jeg i god form...borsett fra at jeg var veldig trøtt. Denne dagen var klin lik, borsett fra at mitt i eksperimentet så måtte jeg gjøre hoderegning! ...det gikk veldig bra inntill 51/3...men etter 30 sekunder fikk jeg vridd venstre hjernehalvdel nok til å stotre fram 17...hehe.

Alt i alt, definitivt verdt opplevelsen...det anbefales...den spinning/tumbling følelsen skal du lete lenge etter...kanskje etter 1.5 kasser øl og du detter ned en trapp.

For de spesielt interesserte: http://mvl.mit.edu/AG/

mission impossible - liquorice ID

2006-04-18T11:52:00.000-04:00

Andreas Fredhøi og Hans Petter Reed-Skagen.

Det var engang tre staute karer kalt Fredhøi, Reed-Skagen og Dietzel som en vakker fredag bestemte seg for å skaffe seg et såkalt Liquor ID Card. For når man er i USA gutter og jenter så er pass det eneste som gjelder som gyldig ID hvis du er utenlandsk, og det er ikke særlig gøy å gå rundt med passet sitt på seg hele tida, selv i en trygg og fin by som Boston. Historien begynner med en tur ned til en eller annen stats-styrt bygning, la oss kalle det government center i mangel på hukommelse. Der må vi levere en søknad for å få oss Social Security nummer...men, vi vil ha avslag på denne søknaden. Heldigvis hadde vi alle fylt den ut på forhånd, så vi sparte litt tid der. Vi måtte selfølgelig gjennom en sikkerhetskontroll før vi kom inn, og deretter sitte og vente på tur blandt alle de andre som også ville ha et slikt nummer...og de som ikke har et sånt nummer fra før er ikke akkurat samfunnets beste borgere. Mr. Reed-Skagen er første mann inn, det tar selvfølgelig litt tid da han må forklare at han faktisk har lyst på et umiddelbart avslag på søknaden sin. Etter dette er det Fredhøi sin tur, og han får heldigvis samme ekspeditrise som Reed-Skagen, så ting går litt fortere. Da det endelig er min tur blir jeg selvfølgelig vinka inn i en annen kasse, og hun dama der skjønte ikke en dritt da jeg prøvde å forklare opplegget...men heldigvis kom hun andre til unsetning, og ting gikk da rimelig fort iom at hun hadde adressen og alt plotta inn på pc'en fra før. Etter avslaget bar det videre til RMV (et annet sted i byen selvfølgelig) der vi skal søke om liquorice ID.

Det første som skjer på RMV (Registery of Motor Vehicles red.anm.) er at dama som gir oss kølapp (ja, de har en egen person til dette) klarer å gi to av oss feil lapp...uten at vi merker det med det første. Vi blir så sendt til andre etg. for å fylle ut og levere søknaden for drekka-id. Men en observant Fredhøi oppdager at kølappene våre er forskjellige, så han tar ansvar og stikker ned igjen...der sier dama at det er kølapp-maskinen sin feil at vi fikk feil lapp...jajaja... Etter dette er det nok et skjema som må fylles ut, tar litt tid før vi skjønner hva som er vits å ta med på skjema og ikke...Deretter starter en av de kjipeste, men mest underholdende (ja, på en gang) venteperioder jeg har hatt.

For det første så er rekkefølgen på køsystemet helt merkelig...talla kunne plutselig hoppe fra 210 til 213 uten at noen reagerte, og vi var selvfølgelig bekymra for at vi skulle bli hoppa over. Tror det var 40 stk foran oss i køen da vi starta. ...og jeg må si, her fikk vi virkelig se noe av bånnskrapet av det amerikanske samfunnet...var stortsett gamle og halvslitne folk der. En gammal haug av en kar i rullestol trilla rundt der inne og kræsja i det ene og andre, noe som resulterte i høylytt banning og steiking fra hans side :D haha!. ...og plutselig kommer det en dame vraltende med en forbanna oksygenflaske!!! den er da koblet til halsen hennes gjennom en slange.

Etter jævla mye venting (som begynte å få humøret mitt over fra likegyldighet til god gammel dags sinne) er det endelig vår tur. Der må vi vise fram pass, avslaget på Social Security Number (dette som en bekreftelese på adressa vår!), og immigrasjonspapirer som bekreftelse på at underskriften vår var gyldig (underskriften i passet var tydeligvis ikke bra nok), så får vi plutselig vite at vi må ha underskrift av manager'n for å få liquorice ID...og hun er selvfølgelig ikke i den etg! ...m e n, det viser seg at en annen dame der inne faktisk kan gi oss samme underskrift, men han fåkkings ekspeditøren jeg hadde turde faktisk ikke huke tak i henne og spørre...Reed Skagen skrur på sjarmen, får tatt bilde og underskrift og full pakke, mens Fredhøi og jeg blir sendt ned til manager'n (jeg rakk å ta bilde først, se hvor glad jeg er ;) )

Etter å ha vært nede og fått underskrift så er det selvfølgelig enda mer venting!!! ...men tilslutt får jeg dratt kortet, betalt de 25 bucks'a det kosta, og får printa ut et midlertidig ID...(som det senere viser seg at ikke alle barer/restauranter godtar), men endelig etter nesten 2 uker så dumper kortet mitt inn med posten...og havner i junk-mailen til kona av eieren av huset vi bor i av en eller annen grunn. Hun river i stykker hele bunka med søppelpost, og plutselig fyker kortet mitt ut...dette gir hun til en av de andre nordmenna (alt dette skjer mens jeg er i Colorado).

Da jeg kommer tilbake så har både Frehøi og Reed-Skagen fått sitt kort, mens jeg har tomme hender. Men en dag kommer eieren av huset bort til meg sammen med kona og spør om jeg har fått ID'et mitt...nei, sier jeg. Så får jeg høre hele historien, men hun dama husker ikke hvem hun gav kortet til! ...og ingen sa fra til meg at de hadde fått kortet mitt. ...men hun mente at han bodde i 5 etg, var lavere enn henne selv og var blond...ingen passa helt til denne beskrivelsen, men jeg skjønte hvem det kunne være (takk Martin :D).

hei, hei! livet er bra, solen skinner. Hva var det jeg sa? Jo!

I'm talkin´ bout a little place called Vail ;)

2006-04-10T16:55:00.000-04:00

Karina og meg

Var i Colorado i helga og stod på snowboard i Vail. Det var helt utrolig bra! :D Det var studentorganisasjonen ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) som arrangerte Winter Games 2006 (Dette er en årlig begivenhet i Vail). Vi var to stykker fra klassen min i Boston som dro; Karina og meg. Skal skrive mer utfyllende om denne helga seinere, orker nemlig ikke nå ;)

...where everybody knows your name.

2006-04-04T17:13:00.000-04:00

Den originale Cheers-baren, altså Bull & Finch Pub er faktisk lokalpuben vår, den ligger rett borte i gata. Litt kjipt er det dog at det er bare utsiden som er lik det man ser i tv-serien, puben i seg selv er helt annerledes, men det er jo ikke noen grunn til å ikke gå. Har vært der et par-tre ganger, Boston Ale'en som drikkes i serien er faktisk god. Første gangen vi var der var den beste; hovedsakelig grunnet at det er eneste gang vi har fått lov til å sitte ved et bord uten å måtte spise.

De melker også Cheers-navnet for alt hva det er verdt, de har en egen gift-shop inne i baren med alle cheers-effekter du kan tenke deg, alt fra babyklær til barhåndlke. Et annet sted nede i byen har de faktisk bygd en Cheers-bar som ser ut som den i serien, så jeg må få rota meg dit en gang for å få tatt noen bilder (dro nesten inn dit på St. Patrick's Day...men dreit i det pga køen).

den o´ store New York posten

2006-04-04T15:26:00.000-04:00

...så her begynner historien. De første kveldene i NYvar jeg veldig flink til å skrive ned stikkord om hva jeg hadde gjort den respektive dagen...men dette klarte jeg bare i 3-4 dager, så vi får se hvor mye jeg husker. Har også skrevet dette over flere dager, og lagt til ting midt i teksten etter som jeg har kommet på dem...så ikke forvent noe litterært mesterverk.

...ja, dro forresten med 3 andre bio-folk; Ellen, Lavinia ogKim.

Fra Gardermoen tok vi fly sammen med Kari Traa til Frankfurt,hun hadde faktisk med seg ski-boots'a som håndbagasje. Kim og jeg tok oss selvfølgelig noen reisepils på begge flyplasser, turen til Frankfurt var helt grei, men turen derfra til New York var et helvette! Vi reiste sammen med sikkert 50 amerikanske ungdommer som hadde vært på EF-språkreise til Italia...de bråka hele jævla flyturen, dette kombinert med dårlig plass og at de slapp opp for kjøttmiddag gjorde at jeg blei lei av å fly for laaang tid fremover.

Da vi ankom JFK må det ha lyst turister av oss for vi blei stoppa av sikkert 3 forskjellige mafia-karer som lurte på om vi trengte taxi. Til slutt gikk vi for en som så seriøs ut, med flyplass-skilt på seg, walkie-talkie og full pakke...men det viste seg at han rundlurte oss noe sinnsykt, vi kunne faktisk tatt en limousin for halve prisen av det vi betalte for taxi'n!!! Har heller aldri opplevd Ellen så stressa som hun var i den taxi'n...og det sier litt...hehe.
På hotellet (Astor on the Park red.anm.) blei vi møtt av en annen mafia-dude; han døpte vi Corleone fra første stund, typisk kar som bare henger i resepsjonen og kan fikse ting.

HOTELLET:
Som sagt kalt Astor on the Park. Det ligger ovenfor det vestre hjørnet av Central Park, så da vi gikk ut av døra om morran så vi rett inn i parken. Helt greit hotell, badet var nesten like stort som selve soverommet, så det var veldig deilig. Broadway var bare en gåtur unna, og nærmeste t-bane stasjon var 103rd Street (helt genialt, men kjedelig, gatesystem i NY med Streets og Avenues). Vi fikk aldri helt med oss om det faktist var frokostservering på hotellet eller ikke...men, men.

Etter vi hadde slengt all baggasjen på rommet (4manns rom) loffa vi ned til Broadway og tok et par øl på en brun pub der. Må nevne allerede nå at øl-utvalget her borteer veldig bra, både i NY og i Boston...lider ingen nød...en del folk her tyller dog i seg styggedommen kalt Bud Light...vantro!!!

DAG02
Spiste verdens værste frokost på Villa Pizza ved Times Square; eggerøre og noe kjøtt som bare fløyt i fett!! Etter dette vandra vi rundt i 5th avenue, og stakk til TheEd Sullivan Theatre for å fikse oss billetter til Late Show med David Letterman. Billettene er gratis og man må fylle ut en slags søknad for å kunne få dem. Vi fikk telefon allerede dagen etter at vi kunne hente billettene! Sikkert fordi vi var så fleksible når det gjalt når vi kunne se showet, og fordi vi var fra Norge ;) De filmer i hvertfall 2 show på mandager, og de resterende på tirsdag, onsdag og torsdag. Da vi var publikum så var Bruce Willis og The Strokes gjester. Vi fikk da billetter til Mandag hvis jeg ikke husker helt feil.

Samme dag dro vi til Rockefeller Center (bygning på samme størrelse som Empire State, der man kan betale for å komme seg på toppen). Å stå oppå der og se utover hele Manhattan er noe av det mest uvirkelige jeg har opplevd. Jeg kunne sikkert ha stått der og sett på byen i 5 timer!

Generell sightseeing selvfølgelig; masse høye bygninger og lys...var som å være på tivoli!
Etter en hel dag med byvandring dro vi på hotellet og fyrte opp til vorspiel. Vi hadde peila ut en eller annen irsk pub/utested som vi aldri kom oss på fordi Kim og jeg måtte så jævlig på do da vi satt på t-banen...så vi løp av og innpå nærmeste restaurant; spurte om det var mulig å bare kjøpe en øl...det var det:) Husker ikke hva slags sted vi endte opp på den kvelden...men det var ikke spesielt bra. Klarte å knuse en lampe med knyttneven, fikk et kutt som jeg sleit med i flere uker...skikkelig verkebyll tilslutt (men er frisk nå :D)

DAG 03
Fyllesyk som et helvette selvfølgelig. Vi fant ut at vi ville ha burger til frokost, så jeg fant fram laptop'en og søkte på "hamburger in New York", fant der en liste over de 5 beste burgerstedene i NY (god bless the internet). Den beste viste seg å være Corner Bistro i Soho. På vei dit så gikk vi først feil vei og vurderte å gi opp hele greia, men heldigvis gikk vi på...og det var definitvt verdt det!!! Der var ikke bare burger'n bra, men hele stedet var jo verdt gåturen i seg selv :D:D:D Stedet var en liten pub med burger-servering. Vi måtte stå i kø for å få bord, og de hadde virkelig en helt sinnsyk burger der (jeg kan herved meddele at i Norge så finnes det ikke hamburgere). Sjekk bildene! :D

Etter frokost dro vi til Ground Zero (skuffende...men obligatorisk) og etterpå var det shopping på 21st Century...stoooooort klesutsalg...fikk kjøpt meg noen boxere, sko og t-skjorter. Boxere og sokker er forsåvidt det jeg har kjøpt mest av her...i mangel på vaskemaskin ;)
Etter nok en dag med by-trasking så sovna alle da vi kom tilbake på hotellrommet :-/

DAG04
The Late Show with David Letterman!
Opplegget var heelt sinnsykt!! Det var en vanvittig kø bare for å hente billettene(Jamie Gold's list anyone?) (amerikanere digger kø-system, men ingen av dem har hørt ordet queue)...da vi hadde henta billettene blei vi gjeta sammen i en liten flokk og måtte rope ut når vi skulle komme tilbake, og hvilken kø vi da skulle stille oss i: "three thirty!!! the blue line!!! haha! :D
Da vi endelig skulle inn på showet en time eller to seinere så var det akkurat samme opplegg, roping og full pakke! :D De har et lass med interns på min alder som skal peppe publikum før showet, står og hopper og klapper :D Showet i seg selv var helt genialt, vi var litt dårlig plassert (alle sånne ting er first come, first served her i USA.) Bandet spilte mye mer enn hva man får se på tv. David himself kommer ut på scenen før showet og prater med publikum, svarer på spørsmål osv. Bruce Willis var selvfølgelig vittig, var skuffa over The Strokes men...
Både før og etter showet hadde jeg plan om å stikke innom Rupert Jee's Hello Deli for å ta bildet med han,første gangen så var han ikke der...andre gangen var detså fullt at man nesten ikke kom seg inn i sjappa, så jeg får gjøre det når jeg stikker tilbake i april eller mai.
Det var desverre ikke lov til å ta noe som helst bilder inne på Ed Sullivan Theatre,verken før eller etter showet :-/ Har mange bilder utenfra dog :D

Etter showet så blei det litt mer shopping gitt; kjøpte genser på billabong, sekk på Elements (som jeg kan feste skateboard til...haha!) og fancy-shmancy sneakers på Sketchers.
Husker ikke hva vi gjorde denne kvelden gitt...

DAG 05
Frokost på den vietnamesiske restauranten Nha Trang One i Chinatown. Svinbillig,og jeg elsker jo orientalsk mat...en litt kjip ting var at vi fikk forretten så og si samtidig med hovedretten. Restauranten var vel anbefalt av Lonely Planet guiden hvis jeg ikke husker helt feil. Kan anbefale den jeg også :D Etter frokosten vandra vi vel rundt i Chinatown og var innom 176 giftshops,kjøpte meg en Bruce Lee statu i den ene.

Etter reisen i Chinatown så skilte vi lag, Ellen og jeg dro til Staten Island(New Yorks svar på Nesodden). Ferja over er gratis, og vi fikk se Manhattan fra vannet...sammen med Ellis Island og frihetsgudinnen. Etter å ha vært på Staten Island i beste skoletid så kan jeg bekrefte at amerikansk skoleungdom faktisk spiser lunchen sin på Dunkin´ Donuts!!

...så bar det tilbake til byen. Ellen var så snill at hun blei med meg på capoeira-jakt. Først skulle jeg innom USAs eneste capoeira-sjappe og kjøpe meg litt stash der. Endte opp med malha (treningsbukse), jakke, t-skjorte og fikk et kjede på kjøpet. Videre gikk turen til et treningslokale jeg hadde lyst til å besøke dagen etter, men ville først finne ut hvor det lå. Hadde planer om å dra på trening der klokka 8 morra'n etter, men prata litt med dem som var der og han ene sa at han selv ikke kom til å være derfør 08:30...og Mester'n kom når han kom, sansynligvis ikke nærmere klokka 9.

Vi møtte Lavinia og Kim igjen ved Madison Square Garden, vi var desverre ikke på noen basket kamp der. Da dagens bytur endte dro vi tilbake til hotellet forå ta noen øl...
Kvelden tok jeg på hotellet, måtte lage en prioritert liste over hvilke bedrifterjeg hadde lyst til å jobbe i når jeg kom til Boston...den endte vel opp noe sånt som dette:

1 - Sonicbids (driver med publisering av musikk).

2 - 4 Frontiers Corporation (vil til Mars...som i planeten Mars :D)

3 - Boston Microsystems (Biotech)

4 - Aphios (Biotech)

5 - Xtalic (Material Science)

...og en til jeg ikke husker...

De andre dro ut på byen, men jeg hadde bestemt meg for å stikke på capoeira-trening morgenen etter...klokka 0800 om!

DAG 06
Kombinasjonen av vorspiel på rommet, og at jeg måtte skrive den forbanna lista gjorde at jeg ikke kom meg i seng før klokka 2 på natta. I tillegg ble jeg vekt av fulle jævler midt på natta da de kom hjem. Bestemte meg (etter gårsdagens samtale) for å satse på å være på trening sånn ca 0830, så jeg stod opp halv åtte.

WHY, OH WHY?
Kom akkurat på at dette ikke er noe capoeiraforum eller capoeirablog, så dere vanlige dødelige spør dere sikkert hvorfor i heite helvette jeg står opp midt pånatta i new york for å trene, spes når jeg bare er der en uke?!

Jo, nå skal dere høre; Capoeira er delt inn i 2 hovedstilarter; Regionale og Angola, der angola blir regnet som "den opprinnelige capoeira". Capoeira Angola ble grunnlagt av en knakende god kar kalt Pastinha den gangen menn var menn og kvinner likte det (RIP). Han jeg dro på trening hos i NYer Mestre Joao Grande, en elev av den legendariske Mestre Pastinha og derfor en legende i seg selv.

Ok, tilbake til historien.
Klokka ringte 07:30, jeg ruller ut av senga og skifter til capo-klær...måtte gå litt for å komme til t-bane stasjonen som transporterte linja som stoppet nærmest treningslokalet (t-bane-opplegget i NY er en annen historie). Det var egentlig litt digg å være tidlig oppe og vandre . Uansett, t-banen om morran i NY er så inni hælvettes full!!! ...jeg måtte skippe den første banen som kom for jeg klarte faktisk ikke å presse meg inn i vogna, neste bane var litt bedre, fikk pressa meg inn og måtte stå nesten hele veien (20 minutter). Yeah, yeah, yeah...jeg var i hvertfall framme ganske akkurat 08:30

Inne sitter Joao himself og binder blomster! , og det var vel 3 andre personer i lokalet, hu ene en slags sekretær. Jeg måtte fylle ut et skjema der jeg lovte å følge reglene til klubben, og fraskrev dem alt ansvar for skader jeg kunne få under trening (typisk USA). Treninga kosta 15 dollar, og i tillegg kjøpte jeg en t-skjorte til 20 dollar (fant ut etterpå at jeg valgte en Pastinha t-skjorte, og ikke Joao Grande, så jeg må kjøpe en t-skjorte til neste gang jeg er der ). Spurte om jeg fikk lov til å ta bilder og dama sa at jeg måtte spørre Mestre om det. Han kan seff ikke engelsk, men hun sa hun skulle funke som tolk. Jeg stakk i garderoben, dro av malha'n og knøyt på meg noen sko.
Når det gjelder selve treninga så skal jeg fatte meg i korthet, iom at dere som er interessert i å høre detaljer allerede har fått en utfyllende rapport.

Kort og godt så er det den beste capoeiraopplevelsen jeg har hatt i løpet av min 5,5 år lange capoeira-karriere. Nå har det seg sånn at jeg selv driver med Regionale, så jeg kan jo ikke en dritt Angola...dvs, jeg er nybegynner. Treningsformen var helt annerledes enn vår, med 100% personlig oppfølging gjennom hele treninga. Selv om jeg hadde fortalt mesteren at jeg var fra Norge (aahhh...Bacalao!) og at jeg ikke kunne portugisisk så jabba han i vei på portugisisk likevel...hehe. Lærte masse nytt når det gjelder det fysiske aspektet av capoeira.
Etter roda'n (sirkelen man spiller capoeira i) så var det musikktrening. Iom at jeg trener en annen stil en dem så fikk jeg lært bort en del sanger de aldri hadde hørt før, pluss at jeg sang mye bedre enn et par av de andre der, så da følte jeg meg ikke så nybegynner lenger.
Etter musikktreninga så var det slutt, jeg takka for treninga og spurte om jeg kunne ta noen bilder. Det var helt greit, så jeg har bilde av meg og Joao, et par bilder av lokalet ( og en film av lokalet).

Brilljerte med en "tchau" (hadet) da jeg stakk til garderoben. Spurte han ene karen der om det var noe bra frokost-sted i nærheten; det viste seg at han skulle innom en bagel-sjappe like ved, så jeg joina han. Mens han skifta stakk jeg ut i lokalet og filma og tok noen bilder. Brilljerte enda mer med en "até logo" (på gjensyn) til Mestre da jeg dro.

...nå er capoeiradelen av historien over, men jeg er så godt i gang med skrivinga at jeg like godt kan fortsette: Dro med han karen for å spise bagel, og kjøpte der verdens største roast beef bagel. Orka faen meg bare å spise halve. Duden jeg var der med hadde trent med Joao i 7 år. Var lærer på high school, men hadde nå et sabbathical (fri et semester for videreutdanning med 70% lønn som jeg forstod det). Men egentlig var han kunstner (dette gjalt visstnok for mange i new york, at de jobba som noe heelt annet enn det de egentlig ville, artisteri som maling, dans, teater osv). Iflg. han karen så var det ingen bra capoeira-grupper i Boston (men Deraldo var veldig ivrig da ), men av de mange gruppene der så er det sikkert én jeg liker. Faen, blir visst litt capoeira-prat likevel. Gruppa til Joao hadde bare 20 medlemmer, faen meg perfekt antall...jeg fortalte at vi var sånn 50, og at det alltid var stappa på rodas. Jeg fortalte også om gründerskolen, og start-up business og crap, da fikk jeg med engang kunstner-business-kortet hans og beskjed om å ringe hvis jeg starta med kunst-forhandling.
Etter frokost dro jeg tilbake til hotellet (klokka var vel elleve-halv-tolv) og blir møtt i av den værste drittlukta i manns minne...tre fyllesyke jævler som bare har stinka opp rommet! Alle lå fortsatt og sov, så siden jeg var så gira fra treninga så bestemte jeg meg for å ta en joggetur i Central Park (vi bor vedsiden av). Det var seff steinhardt, og jeg fant ut at jeg hadde på alt for mye klær, så jeg jogga et stykke, men gikk tilbake. Var et stort vann midt i parken som jeg jogga halvveis rundt, var sinnsykt å stå midt i der og samtidig se alle bygningene Var fortsatt mett av frokosten da jeg kom tilbake, men driit sliten fra jogginga. Det var jeg egentlig resten av dagen også.

Resten av dagen var litt byvandring, og noen øl...på Puck Fair iflg Ellen. Puck Fair var stedet vi varpå vei til den første dagen vi var ute, men som vi aldri fant.

DAG 07
SNØ og SLUDD!!! I løpet av natta har det snødd, så parken utafor var rimelig hvit. Utrolig depressivt syn. ...her begynner forresten hukommelsen min å glippe. Vi dro i hvertfall til Grand Central Stationfor å se på den...deretter var det mat på NYs nest beste burgersjappe, som jeg ikke husker navnet på...men som de hadde gratis colapåfyll :) kan finne ut navnet på sjappa, men gidder ikke...Deretter dro vi på Toy's R Us på Times Square; det var heelt sinnsykt. Lekebutikk i 3 etg trur jeg. Egen Jurrasic Park og Barbie Mansion inne i butikken. Satt vel der og spilte gameboy advanced i en time trur jeg! :D Legofigurene de hadde av Hulk og Wolverine var også fine.

På kvelden dro vi på kino (drar du på kino i USA bestill barne-størrelse på popcorn'et, og ikke ha på smør). Der så vi Underworld Evolution, den kan anbefales om du likte Underwold 1...ellerom du bare vil se Kate Beckinsale i tight latexdrakt...vampyrer og varulver.

SISTE DAG
Kort dag iom at Lavinia og jeg skulle til Boston. Fikk med meg folka til Central Park for jeg haddelyst til å ta bilder av det jeg hadde sett på joggeturen min :D Det er helt sinnsykt å stå ved vannet i den parken og se alle skyskraperene rundt. Etter turen i parken dro vi på Hooters (restaurant der servitrisene går rundt i minimal 70-talls shorts, jeg tror også de må ha en viss størrelse påpuppene bare for å få lov til å jobbe der). Veldig koselig restaurant som jeg kan anbefale på det varmeset :) Jeg skal definitivt tilbake. På Hooters møtte vi Lars, en annen gründers som hadde kommet til Boston dagen før, men tok seg en dagstur til NY. Etter frokost bar det til hotellet der vi henta baggasjen, så dro vi til Chinatown for å ta ekpressbussen derfra til Boston...en tur som skulle ta 4 timer...men tok vel nærmere 5,5 pga rushtrafikken.

lei av å skrive...end of NY story...

I never fucking learn...

2006-04-02T19:40:00.000-04:00

jajaja...var så skuffa over at jeg ikke fikk noe farge på fredag da jeg var ute i go´-været, så da kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg i dag...sprada rundt i tank-top hele dagen; sjekk resultatet under:

The others...

2006-04-02T15:35:00.000-04:00

Nå har jeg linka til bloggene til en del av de andre Bostonians her, det er mer sansynlig at dere finner bilder av meg der, enn her på min egen side...iom at jeg sjeldent tar bilder av meg selv egentlig. Sjekk ut Merete sin blogg, hun har noe bra collage'er.

...fortsatt sol ja, been to the park today to work on my tan :P haha!

SMG Party!

2006-04-01T18:10:00.000-05:00

Sitter her og nipper til øl nummer 2 mens jeg venter på middags-serveringa (middag er klokka 19) og tenkte jeg skulle si at jeg til en forandring faktisk skal ut å feste i kveld. Det er jo ikke ofte jeg nyter alkohol, men tenkte jeg skulle gjøre et unntak i kveld. Festen er arrangert av skolen vi går på, School of Management på BU. Etter det jeg hører så er det fest for alle utvekslingsstudenter, akkurat det er litt kjipt, for jeg dro jo til USA for å møte amerikanere...men, men...

St. Patrick's Day

2006-04-01T12:51:00.000-05:00

Hvis man ikke har mulighet til å feire St. Patrick's Day i Irland, så er Boston 2. valget...mao, St. Paddy's er veldig stort her :D

St. Patrick's Day feires den 17. Mars (fredag i år). Denne Patrick spilte en stor rolle i kristningen av Irland på den tiden menn var menn og kvinner likte det ;) St. Patrick døde 17 mars i det herrens år 461. St. Patrick's Day ble første gang offentlig feiret i Boston i 1737. Opprinnelig var St. Patrick's Day en katolsk helligdag, men nå blir den feiret av alle.

Det dagen går ut på er ganske enkelt å ha på seg grønne klær og drikke seg kav dritings. Tilhengerene av St. Patrick begynte å bruke trekløver (eller shamrock som det heter her....ALT for kult ord for noe så pinglete som en trekøver)-symbolet på denne dagen, så dette ser man også over alt.

Dagen startet med middag på den lokale kina-sjappa, Hsin Hsin. Ola, en av kara i klassen mente at dette var nærmeste spisested i forhold til IGH der vi bor...men det er det definitivt ikke, og jeg var sulten og sur allerede før vi begynte å gå. Vi var vel en 5 stykker som stakk bort, og det tok ikke lange tida før vi klaga på Ola...etter langt, lengere enn langt, og lengere enn det til og med så var vi framme...setter oss ned, bestiller mat og oppdager til skrekk og gru at de ikke serverer øl på restauranten!!!!!!!!!!! de serverer ikke alkohol i det hele tatt. Stemninga mot Ola blei selvfølgelig markant forværret, inntil han reiser seg og spør kelner (og eier) om vi ikke kan gå på butikken ved siden av, kjøpe øl der og ta med inn på restauranten for å drikke...og tror du faen ikke han sa ja?! :D

Stella kjøpt på liquor store vedsiden av Hsin Hsin

Etter middagen så stakk vi på en av de irske pubene som ligger ved hsin hsin; stedet sugde desverre, så det blei med den enen guinness'en. Deretter stakk vi til vår faste irske pub (søndagsquiz-puben) som også ligger vedsiden av hsin hsin, der var det $5 i cover, så vi dreit i det...noe vi har blod-angra på i ettertid...

...og hva gjorde vi så? Vorspiel!!! ...og iom at Fredrik (romie'n min, in case you've missed it) har det største rommet...eller, leilighet rett og slett, så er det som regel hos oss vorspiel'a havner. ...trenger vel ikke å utbrodere, alle vet jo hva vorspiel er...jo, Fredrik strippa (som vanlig faktisk).

Duden øverst til venstre er en kar fra Brasil som også bodde på huset her. ...det er forresten en shamrock jeg har på kinnet; "Get your Irish on!" ;)

Etter vorspiel så guid'a Marcus oss ned til Faneuil Hall (plass med masse utesteder nede i byen) ...og da blei det kjipt. St. Patrick's Day er som 1. Juledag, nyttårsaften og 17. mai på engang når det gjelder uteliv! Det var stappfullt overalt, vi dro alt for seint fra vorspiel og i byen var det køer så lang øyet kunne se. Jeg og noen andre stilte oss i køen utafor Dick's Last Resort og stod der faen meg i over en time...ødela stemninga ganske bra, men heldigvis var det en gjeng søte jenter fra Georgia foran oss i køen; de var i byen for å feire utdrikningslaget til en venninne :D Dette gjorde køståinga litt bedre...det forresten utrolig hvor bra sjekketriks det er å stå i en utestedskø og prate norsk! :D

Da vi endelig kom inn skjønte vi at last resort var et passende navn...ikke noe gøy i det hele tatt, så det blei bare å sitte og drikke. Kom i prat med en av Georgia-jentene, resten av kara stakk...og da Jenny som hun heter også dro så hadde ikke jeg så mye der å gjøre lenger. Da jeg kom ut av stedet skjønte jeg ikke hvor i byen jeg var i det hele tatt, det var umulig å få seg taxi selvfølgelig (17. Mai+1. Juledag+Nyttårsaften remember...), så jeg tok beina fatt...gikk meg vill som et helvette, endte opp inne på et eller annet industriområde der jeg traff en trailersjåfør som forklarte meg veien (hadde fått directions av en politimann tidligere på kvelden, men av en eller annen grunn valgte jeg å ikke stole på hans retningssans, så jeg gikk en annen vei)...etter flere timer med gåing så kom jeg meg hjem...og sovna ...zzzzzzzzzzzz....

Moral; vorspiel er alltid best.

Anbefaling; er du på St. Patrick's Day i Boston så drit i vorspiel, dra rett ut på byen i 15-16-tida :D

St. Patrick's Day parade:

I Boston er paraden av en eller annen grunn på Søndagen som er nærmest 17. Mars. Vi dro ut til Southie (området som (Good) Will Hunting bodde i) for å se på paraden. Jeg hadde selvfølgelig ikke mer batteri på kamera, så ingen egne bilder derfra gitt, men fant disse på nettet:

Paraden bestod av et lass med sekkepipe-korps; til stooor glede for Martin og Andreas (en annen Andreas), diverse foreninger, noen bryggerier, et lass med star wars geeks, etc.

Deal'en var at det var helt sinnsykt kaldt akkurat den dagen, så det var ikke så veldig gøy å stå der...men var definitivt verdt det :D Måtte på restaurant etterpå for å tine henda mine!

...yeah, yeah, yeah...that's St. Patrick's Day for yah!

...og ja; har endra blogg-tiden og gjort det mulig for hvem som helst å skrive kommentarer til meldingene mine.

Weather Experience

2006-04-01T12:38:00.000-05:00

Nå er jo været alltid et samtaletema hjemme i gamlelandet, så derfor tenkte jeg at jeg skulle fortelle hvordan været er her: Her er det SOMMER, dvs shorts og t-skjorte-vær :D:D:D I går var det 25 grader C i skyggen...litt merkelig at de har et skilt nede i sentrum som viser celsius, men, men. Var på Social Security Office og RMV i går for å skaffe meg liquor id, det eneste norske legitimasjon som er gyldig her er pass, og det er kjipt å dra med seg det ut på by'n. ...men liquor id-historien fortjener sin helt egen melding, mange merkelige folk å treffe på offentlige kontorer i USA ;)

25 grader i skyggen :D

kasta ut fra pub for første gang!

2006-03-30T01:37:00.000-05:00

så vi har kjørt onsdagspub på Pour House i noen uker, der vi har drekki og syngi (unnskyld mamma...for å skrivinga altså...) og generelt hatt det jævla bra...men i kveld blei vi kasta ut (en førstegangs opplevelse for min del). Vi satt og sang (norske låter, helst gode gamle folkesanger) og hadde det gøy som vanlig, fikk en advarsel, but who cares? ...plutselig hører vi noe rop og hei-ing fra et av de andre borda i lokalet...og det viser seg at en av jentene der har bursdag, vi blir invitert bort for å synge bursdagsang, og etter det er ferdig så fyrer vi opp "Hurra for deg" til stooooor jubel...etter det stikker jeg på do, og da jeg kommer tilbake er alle av folka mine kasta ut pga bråk...og jeg blir vist til døra jeg også...wtf?! ...moralen i visa er; hvis du skal synge på pub i Boston så ikke dra til Pour House ;)

tra-la-lalalala fyll opp ditt tomme krus!

...TTT

2006-03-28T23:56:00.000-05:00

...ok, så den NY-posten tar mye lenger tid enn det jeg trodde, jeg har skrevet litt her og litt der i flere dager nå, og er ennå ikke ferdig! ...så derfor velger jeg å hoppe rett på Boston stuff:

Første mld blir bare generell kontaktinfo; klokka er nå tolv på natta og jeg har et lass med lekser til i morra (som jeg må gjøre nå, for hele morgendagen så er jeg jo på jobb, mer om den siden btw,)

Så, jeg har både et sted og bo, hustelefon og mobiltelefon, noen av dere har fått nr. mitt fra før, men tror ingen har adressa, so here goes:

Andreas Dietzel
International Guest House
237 Beacon Street
Boston, MA 02116
USA

Mobil: (+1)617-717-9782

Romtelefon: (en eller anen kode) 617-375-5424

bare å ringe...mobilen er litt kjip dog; jævlig dårlig dekning, pluss at jeg betaler per minutt for mottatte samtaler...wtf?!

savvy?

Første melding!

2006-03-16T20:11:00.000-05:00

På Gardermoen før flyturen til NY

Yeah, yeah, yeah. Nå har jeg endelig fått rota meg til å skrive noe her. Registrerte først en annen blog for lenge siden, men har ikke hatt tid til å skrive noe, mao så har jeg det veldig bra :D. Den andre fikk jeg ikke lasta opp bilder på, så jeg bytta til denne isteden.

Skal først prøve å oppsummere uka i New York (som fortjener 8-10 sider i seg selv), og deretter blir det Boston-ting; jobb, skole, osv.
cheers!